teknofobihistorie

[[mailto:blogg@nordlidata.no?subject=teknofobihistorie][Send kommentar]

Folk har lenge vært redd for at noen skal skape et teknologisk monster, og miste kontrollen over det. Det gjelder også min fiktive bestefar. Han rister bekymret på hodet over min fiktive bestemors stadige teknologiske påfunn (se slavedriverbestemor). "Husk hvordan det gikk med Gepetter!", sier han.

Bestemor finner som alltid en anledning til å snike seg unna, mens jeg blir sittende igjen for å høre på historien. Han har fortalt den mange ganger før, men den den er aldri den samme. Bestefar setter i gang:

Det var en gang en en genial oppfinner som het Geir-Petter Frankédalos, men folk flest kalte ham bare Gepetter, for det er jo mye enklere å si. Han var håndverker og skulptør. Gepetter var født krøpling men gift med verdens mest attraktive kvinne. Dette var selvfølgelig et arrangert ekteskap – det sier seg jo selv. Og kona hadde verdens sprekeste elsker, som Gepetter en gang fanget i et garn sammen med kona, mens de holdt på som verst – he he. Men nok om det.

Altså denne geniale oppfinneren oppfant mange nyttige ting som: sagen, seilet, dansegulvet og badehuset. I tillegg laget han morsomme leker til kongen. Og til dronningen laget han en – hold deg fast – en kudrakt. Dronningen var nemlig forelsket i en mann som elsket kuer.

Kongens forelskede kone overtalte altså Gepetter til å lage henne en forkledning som gjorde at hun så ut som en ku – altså bokstavelig talt en ku. Med denne kudrakta lurte hun ku-elskeren til litt av hvert, og det resulterte selvfølgelig i barn. Denne ku-gubben trodde jo ikke akkurat at han trengte prevensjon av noe slag – he he.

Etter noen år fikk kongen mistanker om at det var noe muffens. Barnet utviste nemlig en mangel på griskhet og grådighet som langt overgikk det normale i kongs-slekta. Kongen fikk derfor brakt på det rene hvem den biologiske faren var. Han ble selvfølgelig rasende. Men hvem tror du han lot det gå ut over? Den utro kona, eller perverterte barnefaren? Å nei du, gutt! Han lot det gå utover barnet og kudrakt-skredderen! De var vel de letteste byttene tenker jeg. Tvi!

Kongen ville gjemme unna den u-griske styggheten for hele verden. Først tvang han Gepetter til å bygge en maskin som holdt dronningens sønn fanget av sin egen fantasi – i en labyrint av drømmer. Deretter tok kongen friheten fra Gepetter og tvang ham til å jobbe som slotts-patolog, av alle ting! Har du hørt sånt tull?

Og hva gjorde så den geniale oppfinner videre? Jo, han bestemte seg for å lage en "sønn" av deler fra likene han obduserte. Han klipte og limte sammen en passende kropp, lurte et lyn inn i den – så den kvapp til liv.

Han ble veldig glad i sønnen og sammen planla de å flykte fra det dystre slottet ved havgapet. Slottet lå på en klippe – på kanten av et bratt stup. Det var mye fugl der – måker for det meste. Gepetter fanget mange som han ribbet for fjær, og bygde vinger til seg selv og sønnen.

Da vingene var ferdig, gikk de ut på takterrassen til det høyeste slotts-tårnet. Solen skinte og de blåste friskt. Før de gled utover i luften, sa faren til sønnen at han måtte gjøre ditt og ikke gjøre datt, men det brydde ikke sønnen seg om. Til Gepetters store sorg styrtet sønnen i avgrunnen, fordi han ikke gjorde som faren sa.

Gepetter styrtet ikke, men klarte å komme seg unna til et naborike, hvor han livnærte seg som en simpel dokkemaker. Han byttet også navn til Gepetto – eller noe sånt. Der levde han resten av sitt ulykkelige liv.

Om han hadde blitt mer eller mindre ulykkelig om hadde fått vite at sønnen hadde overlevd, får vi aldri vite. Sønnen ble nemlig en ond konge nede i avgrunnen – hersker av et et stort og usynlig rike som var så mektig at det hadde minst én finger med i alle spill i hele verden.

"Så husk på det gutt – hør på bestefar, og ikke gjør som bestemor!", brummet bestefar til slutt før han lusket ut for å se hvor det ble av bestemor.

Dato: [2018-06-24 sø.]

Forfatter: Thomas Nordli

Created: 2018-06-24 sø. 08:34

Emacs 24.5.1 (Org mode 8.2.10)

Validate