agnostikerinduksjon

Min fiktive bestefar er agnostiker. Når noen spør ham om han tror på gud, ser bestemor beskjemt bort. Han sier ting som

Bestemor synes dette er fullstendig absurd og har med bestefars holdning som premisser utviklet et matematisk bevis på at hans mulige gud ikke eksisterer. Det går som følger:

Bestefar nikker ivrig. I hans hode er den ene like sannsynnlig som den andre.

Tommel opp fra bestefar.

Bestefar er også med på et tredje alternativ med en gud som skapte verden på ni dager (dobbelttommel opp), men når bestemor er i ferd med å argumentere for den potensielle eksisistensen av tidagers-kreasjonistene, begynner den fiktive bestefaren min å bevege seg sakte mot utgangsdøra.

Uansett når bestemor stopper vil hun ha en ny mulig gud på lur å presentere for bestefar – hun bare legger på en dag (\(n+1\) mulige guder). Dvs. si at bestefar (i følge bestemor) tror at det finnes uendelig mange mulige skapere som alle er like (u)sannsynlige.

Hun beregner sannynligheten, for at én bestemt skapelses-beretning er sann:

$$p_{syvdagerskreasjon} = \lim_{n \to \infty} \frac{1}{n} = 0$$

I det han griper øksa og åpner utgangsdøra roper bestefar:

$$p_{gud} = \lim_{n \to \infty} \sum_{i=1}^n\frac{1}{n_i}=1$$

Men bestemor himler med øynene og påpeker at

Bestefar sutrer at

hvorpå bestemor parerer med

Bestefar har ikke hørt spørsmålet. Han har forlatt rommet – fornøyd med følelsen av å ha fått det siste ordet. Bestemor forsetter argumentasjonen sin.

Bestemor regner på sannsynligheten for at verden er skapt av én gud.

$$p_{monogud} = \lim_{n=\to \infty} \frac{1}{n} = 0$$

Det er altså i følge bestemor ingen sjanse for at verden er av én gud alene, men heller ingen sjanse for at gud er skapt av null guder.

Men dette forutsetter jo at verden er skapt.

Hvis vi tenker oss videre at det finnes uendelig antall forklaringer på verdens eksistens, hvor muligheten for at den er gudeskapt er en av dem, får vi samme type regnestykke:

$$p_{gudeskapt} = \lim_{n \to \infty} \frac{1}{n} = 0$$

Bestemor konkluderer altså:

  1. Det er null prosent sjanse for at verden er gudeskapt.
  2. Dersom vi allikevel antar at den er gudeskapt, er det null prosent sjanse for at den er skapt av én og bare én gud.
  3. Og dersom vi fortsetter vår ekstremt usanssynlige ferd og insisterer på at verden er skapt av en gud helt alene, vil en hvilken som helst historie om hvordan dette har skjedd ha null prosent sjanse for å være sann.

Med dette konkluderer bestemor sitt bevis for at gud ikke eksisterer (noe bestefar er lykkelig uvitende om).

Send kommentar

Dato: [2017-04-23 sø.]

Forfatter: Thomas Nordli

Created: 2017-04-23 sø. 10:53

Emacs 24.4.1 (Org mode 8.2.10)

Validate